Morgenstund har gull i munn
Bequia 25.01.13
Det naermer seg lunsjtid, og vi har allerede vaert paa stranden i flere timer. Vi er som regel oppe rundt syv eller aattetiden. Barna har allerede endevendt vaar lugar innen vi har klart aa slaa opp oynene. Selv om vi er paa jordomseiling, og i prinsippet er paa en laaang ferie. Undrer jeg meg like mye hver morgen over hvordan jeg kan vaere saa trett. Frokost staar for tur. Det blir mye havregrot paa barna. Jeg er overlykkelig over aa ha faatt tak i Brie hos internasjonale Doris inne i byen, og gode baguetter er det ogsaa aa faa kjopt, saa da er mor fornoyd. Saa avhenger alt paa dagsformen, om det skal drikkes kaffe eller te. My ferskpresset juice blir det ogsaa, ettersom tilgangen paa nydelig eksotisk frukt er uendelig. Saa er det aa pakke dagsbagen full med dykkemaske, snorkel, solkrem, saronger, kamera etc. Barna faar paa seg vest, og saa baerer det i gummibaaten inn til byen for aa kaste soppel. Det tar omtrent ett minutt aa kjore til byen, et halvt til stranden. Stort sett tilbringes hele dagen der, det er det barna helst vil. Godt for dem aa lope fra seg. Paa det varmeste midt paa dagen, blir det ofte en liten time out med lunsj i skyggen. Paa stranden treffer vi mange andre barnefamilier, helt topp.
Det blir en hverdag her ogsaa, en har rutiner paa ting, og det er fort gjort aa ta ting som en selvfolge. Det beste er at vi skal ikke rekke noe. Vi bruker ikke klokke, vi vet saann ca. hva tiden er etter hvordan solen staar paa himmelen. Vi treffer saa utrolig mange herlige mennesker, flest seilere fra hele verden. Litt vemodig aa tenke paa at mange av de kommer vi aldri til aa se igjen.
Det er til tider ogsaa utfordrende aa vaere sammen hele tiden. En har lite alenetid. Og aa omgaas en trassig toaaring og en i tidlig seksaarspubertet, har ogsaa sine for og bakdeler. Likevel foler vi oss utrolig priveligerte som nettopp har denne tiden sammen. Vi maa stadig klype oss selv litt i armen.
I gaar var vi paa middag hos Marie, Elise, Ingerid og Jan Aage, en herlig norsk familie som vi har truffet paa stranden. De leier et hus med fantastisk utsikt over Bequia. De hadde faatt tak i en lokal kokk, som lagde middag til oss ute i hagen. Vi spiste grillet kylling, hummer, banan og ananas, med deilige dressinger og salater til. NYDELIG! Tusen takk for en helaften Ingerid og Jan Aage. Vi storkoste oss!!!
I gaar begynte bluesfesivalen her i byen, saa det blir mye herlig musikk i dagene fremmover. Vi ligger rett utenfor festivalomraadet, perfekt.
Ellers saa tenker vi fortsatt paa aa ta en todagersseilas sammen med Anette og Vegar ned til Trinidad paa karnevalet.
Vi teller ned dagene til Carolina, Harald og Vendela kommer til St. Lucia, 14. februar.
Vi onsker oss stadig flere hilsninger og nye folgere er alltid velkommen, spre det glade budskap!
Marianne
