Den som har begge bena på jorden, står forbausende stille!!!

Union Island, Chatam Bay 19.02.13

 

Oskar ligger i en av hengekøyene på dekk, og spiller gitar. Det gjør meg skrivelysten, og jeg logger meg på pcen med en gang.

Vi har lagt Bequia bak oss, og det kunne ikke føltes mer riktig dagen vi dro opp ankeret, og var klare for igjen å sette nye seil. Vi satte kursen mot St. Lucia, for å plukke opp Harald, Carolina, Vendela, vannscoteren og hengelåsen til gummibåtene. Vi hadde noen fine dager i Marigot Bay, masse arbeid ble gjort ombord. Og det var helt herlig å se igjen gode venner hjemmefra. De hadde med seg blant annet melkesjokolade, brunost, salt lakris og kaviar, det var stor ståhei blant store og små.

Vi har også fått erfare hvor viktig det er og sjekke inn i landet så fort vi har kommet frem til et nytt sted. En misforståelse mellom Lars og meg førte til at vi sjekket inn en dag etter ankomst, og måtte betale 10000 NOK i bot, sure penger. De startet på 15000 US, så jeg er glad for at kjæresten min er dyktig til å forhandle.

I tillegg til oss faste ombord, og norgesbesøket vårt, har vi med oss svenske Molly. Hun skal seile sammen med oss et par uker. Svenskene Hanna og John som er på ferie i Bequia,  har øyhoppet med oss som fartøy. De sover ikke på båten. Så med andre ord, ganske full båt. Litt mer styr, men veldig hyggelig og mange som hjelper til.

Etter St.Lucia stod endelig Tobago Cays for tur igjen, og vi hadde en nydelig nattseilas sydover. Vi har begynt på turen til Panama. Sakte men sikkert, det er heldigvis mange stopp  igjen før det. Planen er å seile til the Cays en av de nærmeste dagene, men vi må se an været. Det er meldt kraftige vinder, og da er det ikke mye kos å ligge i Tobago Cays. Så enn så lenge nyter vi livet i Chatam Bay. Så får vi se om vi tar Grenada før paradisøyene T.C.

Etter utsjekk i Clifton, og etter et svært så overraskende og hyggelig besøk av Lars som drev swang. Var det straka vegen til Grenada. Vi hadde en nydelig dagsseilas. Med alle tre barna som sov, og lite vind, var det bare å nyte roen.

Marinaliv i Grenada en ukes tid, luksus!!! En av de fineste marinaene vi så langt har ligget i, men koster deretter. Ingenting kan sammenlignes med å ligge på anker, men det er deilig å ha fri tilgang på vann, strøm etc. en gang i blant.

Vi ble nesten rørt i går når plutselig Jan og Bonnie kom opp på siden av oss, SÅ DEILIG Å SE IGJEN VERDENS HERLIGSTE TRØNDER. I sin 26 fots båt, har han også nå lagt bak seg en velykket Atlanterhavskrysning.

Livet er som det vante her ombord i Free Spirit. God mat og drikke, venner, familie og alt som hører med deretter.

Det var vemodig å si ha det til Kairos i går. Lilly var fryktelig lei seg, etter fine dager med Telma og Torbjørn, hennes beste venner så langt på turen. Vi takker Tone, Torkel, og barna for mange herlige opplevelser og  gode minner. Vi gleder oss allerede til og møtes igjen ved Panamakanalen til neste år, for så å seile Stillehavet sammen. Tones treffende ord som overskrift til innlegget.

Vi har hatt en fantastisk tid med Harald, Carolina og Vendela på båten. Litt trangt til tider, eller hva Carolina? Men der det er husrom, finnes også hjerterom.

I morgen skal vi på tur rundt på øya alle sammen, vi har leid minibuss. Det ryktes om apekatter, fossefall, romfabrikk etc. Grenada er faktisk en av de største i verden på produsering av muskatnøtter. Som i følge Molly skal ha veldig dårlig innflytelse på mannens sperm.  

I kveld blir det fiskemiddag. Jan fanget en kjempe på nesten 20kg. på veien hit i fra Trinidad.

Ting fungere så utrolig bra med Oskar og Savannah. Ting går av seg selv. Veldig, veldig deilig.

Vi setter etterhvert kursen videre mot Venezuela og Colombia.

Tusen takk til Vegard og Trude for fine ord! Og ja, jeg er klar for kalde bobler til våren, sommeren Trude.

Gode klemmer fra Free Spirit.

Marianne.